Etter å ha staket seg gjennom Nesoddens dype skoger på ski, så fortjener du belønning. Hos oss får du dagsferskt bakverk, noe godt å drikke, og ikke minst en pust i bakken. Høybråten var Nesoddens første husmannsplass. En bureiser tok seg til rette og slo seg ned her i 1680. Rettstvisten som fulgte endte i forlik med bonden som eide grunnen. Husene fikk stå og jorda kunne dyrkes, men bureiseren må
tte akseptere å bli husmann. Olai og Julie Berntsen kom til gårds i 1909. Da var husmannsvesenet historie, og ny rydningsjord ble lagt til. Men den karrige jorda ga lite utkomme. Skogsarbeidet ble attåtnæringen som skaffet mat på bordet vinterstid. Olai var fra Lindebråte i Frogn. Han måtte tidlig ut å tjene til familiens livsopphold. Han fikk jobb som gårdsgutt på Sønstedal – en betydelig større gård noen steinkast unna barndomshjemmet. Her måtte han slite seint og tidlig for skillingen. Det ble et kjærkomment tilskudd til familieøkonomien. Men litt fikk han lagt til side. En dag bonden på Sønstedal skulle til Kristiania et ærend, spurte Olai om han ikke kunne kjøpe med ei klokke til ham. Bonden syntes det var voldsomt til ambisjoner på fattiggutten fra Lindebråte: ”Å ske’ du med kloke, du a’ far? Vi hujær jo til hvert måltid, og kvælden gjør sæ’ sjæl!”
I 1898 giftet Olai seg med Julie Mathilde Johansen fra Korsveien i Svestad. Dette var før kjøleskapets tid og det ble produsert is på smådammene på Nesoddlandet. Olai drev som isskjærer og sammen med Julie bosatte de seg på eiendommen Furukollen nær Svestad brygge. I 1909 la Olai isskjæringen på hylla og ble småbruker på Høybråten. Han nydyrket myra mellom gårdstunet og skogen med håndmakt og stubbebryter. På Høybråten vokste barna Charlotte, Ragnhild, Markus, Bjarne og Dagny opp. Høybråten Østre ble overtatt av Bjarne Berntsen Høybråten i 1928, av Per Høybråten i 1974 og av Dagfinn Høybråten i 1986.
