Karlsberger Pub Longyearbyen Svalbard

Call Website Contact the restaurant

Karlsberger Pub Longyearbyen Svalbard verdens 6. Beste bar ? Karlsberger Pub, known as KB by the locals, is a small, but very content pub in the heart of Longyearbyen.

We have one of Europes finest selections of whiskey and cognac, and with over a thousand different sorts we are able to require the uppermost choice for everyone depending on their preference. We hold for instance an unique collection of Armagnac, extending from 1908 to 1989. What about drinking an Armagnac which is at the same age as you? Or maybe from the year your grandfather was born?

13/09/2026

What did a cutter operator (kutter) and a driller (borer) do in Svalbard’s coal mines? ⚒️

This time we’re mostly exploring equipment to build on Jonny’s mining story, which we shared earlier. Jonny began as a cutter’s helper (kutthjelper) before becoming a driller (borer). He learned the ropes from Ingvald Johansen when he started in Gruve 3 in 1988. Drilling in the cramped space beneath the mine roof (hengen) was described as perhaps one of the hardest jobs on the coal face (kullstuffen).

We’re also sharing some of the mining vocabulary (gruvespråk) used by miners in Longyearbyen and beyond — words that help tell the story of Norwegian .
Conventional longwall mining followed a sequence: cutting, drilling and blasting. Those who worked with this method are welcome to share their experiences in the comments! 🤓

The cutter operator (kutter) used a cutting machine (kuttmaskin) to cut a slot beneath the coal. Behind it, the cutter’s helper (kutthjelper) shoveled away loose coal to keep the cutting chain from jamming. The driller (borer) followed, drilling holes into the coal face for blasting.

Equipment and methods varied between mines and over time. The drill pictured here illustrates this drilling in ; the drill's model and connection to Gruve 3 have not been confirmed. The reel includes drill footage filmed at KB and some Gruvelageret since it exhibits the relevant details, as well as images from books on Store Norske’s history and the Svea–Rampen book.

— the work and lives behind the portraits.

31/08/2026

«Lytt og drikk» returns on the 1st of September! The previous Lytt & Drikk evening left us with stories, voices, laughter... and quite a few impressions that stayed with us 🥹🖤

There is still so much left unread, unheard and waiting to be shared. Perhaps even a few new muses waiting to be awakened 😁📖🍷✨ All languages are welcome!

Jonny Johansen er yngste gruvearbeider som henger på veggen på KB. Han er opprinnelig fra Tromsø, hvor han 20 år gammel ...
30/08/2026

Jonny Johansen er yngste gruvearbeider som henger på veggen på KB. Han er opprinnelig fra Tromsø, hvor han 20 år gammel jobbet som snekker. Men han ville noe mer og da han så en annonse i Nordlys om jobb i gruva på Svalbard søkte han og fikk jobb.

Han startet i Gruve 3 i 1988 som kutthjelper, under opplæring av Ingvald Johansen, og der ble han de første 3 år. Slik var det, kom du på kuttskiftet var du på kuttskiftet i lengre tid. Så ble han borrer. Etter ca. 6 år i Gruve 3 gikk han over til en kombinert jobb hvor han pendlet mellom Gruve 7 og Svea Vest.

«I Svea Vest var det flere som ikke ville inn, det var om ikke risikosport så i hvert fall høyrisiko. Det var ras i hovedstullen som ingen forutså, vi stod med ras til skotuppene. Det var noen som sa: skulle man inn i Svea Vest måtte man ha piggsko og bleie på seg.», forteller Jonny.
«Det man tok inn fikk man ikke nødvendigvis tatt ut for alt bevegde seg. Man har lett å bare tenke på ras, men liggen (bakken) kom opp like kraftig som at det raste ned.»

Det gikk i vei flere personer i perioden Jonny jobbet på Svalbard. Det første dødsfallet i gruva opplevde han allerede 4 måneder etter at han begynte i gruve 3. Flere ble det i perioden i Svea Vest.

«Heldigvis ble det bestemt at det ikke skulle drives mer der og det ble stengt. Jeg var med å ta ut siste utstyret så jeg var en av de siste som gikk ut av Svea Vest.»

Jonny sluttet i Store Norske i 2001, da følte han seg ferdig med arbeid «under jord» og ville finne seg arbeids annet sted. Han ble med den nåværende kjæresten til Trondheim. Men savnet etter Svalbard kom allerede 2 år etter han dro, kanskje var han ikke så ferdig likevel. Han begynte å jobbe med gravearbeid, og etter 10 år var han tilbake «under jord» - da tok han arbeid i tunnel.

Det ble 12 år i tunnel før han fikk jobben han nå har, som SAH-rådgiver i Trondheim kommune. Det tilsvarer HMS-arbeid innenfor byggevareforskriften. All erfaringen med sikkerhet og risikovurdering får han nå gitt videre til andre. «Fra det sekundet du går inn i en gruve eller i en tunnel så begynner du med risikovurdering. Nå får jeg brukt erfaringen og ser til at man gjør ting slik det skal være der kommunen er byggherre».

Jonny fylte 60 år i juli, men selv om det er en stund siden han bodde på Svalbard sier han at han fortsetter kjenner tilhørighet.

«Det var en fantastisk tid og en kjempefin ungdomstid. De eldre gruvearbeiderne tok vare på deg og oppdro deg. De lærte meg å oppføre meg. Det var et godt miljø hvor man ble sett og tatt vare på. Det er ikke noe man tenker på der og da, men når man tenker tilbake ser man at det er mange som har gjort at man er blitt den man er blitt og er der man er i dag. Jeg er veldig glad for at jeg fikk den tida der oppe. Det er 13 år av livet som har vært uunnværlig og det er ikke mange forunt å ha vært gruvearbeider på Svalbard. Det har vært en stor del av livet mitt og det lever fortsatt inni meg»

Erfaringen Jonny lærte av de elder i gruva tok han med seg videre, i gravearbeid, i tunnel og nå inn i Trondheim kommune. Gruvearbeiderne på Svalbard setter ikke bare igjen spor i Longyearbyen, men videre ut i hele landet, og bidrar til at verdiene de hadde i Store Norske lever videre; godt miljø, kameratskap og et trygt og sikkert arbeidsmiljø.

21/08/2026

Do you know what each helmet color meant in coal mining? 🤓😎👷

We explore KB’s walls and ceilings, looking for traces of its mining past. From limestone dust to… helmets. What will we find next? 😄

28/07/2026

Vi reiser tilbake i tid!🎞️🍻Kjente du Kjell Harry fra tida hans i Longyearbyen? Kanskje du husker hverdagen fra tiden da dere jobbet i samme arbeidslag? Del gjerne et godt minne – fra skrapoppfaringen, transporten, driften eller hverdagen i Longyearbyen 😊

Lokale stemmer og minner er med på å skrive historien vår og føre gruvekulturen videre. Alle kullgruvene er koblet sammen så vel som folkene. På KB og Gruvelageret samler vi på minner, og styrker dette med deres innspill.

«Æ har ikke vantrivdes en dag, og æ har aldri grudd mæ til å gå på jobb», sier Kjell Harry Johansen – mannen med det sto...
26/07/2026

«Æ har ikke vantrivdes en dag, og æ har aldri grudd mæ til å gå på jobb», sier Kjell Harry Johansen – mannen med det store smilet ved siden av Jon Gunnar i KB-portretten✨

Kjell Harry kom til Svalbard med Hurtigruta torsdag 24 august 1974. Broren hans og andre kjenninger hadde allerede vært her oppe, og som han sier; «da måtte æ prøve og». Fra å kjøre maskiner på Finnsnes startet han nå opplæring i gruve 6. Etter noen måneder ble han flyttet til gruve 7 fordi han hadde papirer på hjullaster og maskiner.

Mesteparten av arbeidslivet hans har han vært i gruve 7, kun med ett opphold på ett år hvor han var i Svea Vest, og et opphold på tre år på fastlandet. Det vil si at han jobbet 34 år i gruve 7, noe som er rekord så vidt vi vet. Han begynte i gruve 7 som beltevakt, var både i skrapoppfaring og i transporten. Fra på tidlig 90-tallet ble han stiger inne på drift, og senere dagstiger, en stilling han beholdt til han gikk av med pensjon i 2012.

Når vi spør Kjell Harry hva han tenker når han tenker tilbake på tiden i Store Norske sier han at det var «kjempesjefer» og «kjempegreier». «Æ har ikke vantrivdes en dag og æ har aldri grudd mæ til å gå på jobb. Vi ble godt behandla av arbeidsgiver. Æ kosa mæ på arbeid». Han var mye sammen med kollegaene og han hørte fra mange av dem senest nå 8 juli når han fylte 78 år.

Kjell Harry opplevde mye i gruve 7, fra en knekt ankel etter skrapoppfaringa i 83 til at han som arbeider og røykdykker bistod i slokkingsarbeidet under brannen i 88. «Æ har opplevd litt av kvært». Han sier selv at han savnet arbeidet og Svalbard når han reiste ned. Men barna var vokst opp og dratt ned for skole, og kona var reist ned, da var det også hans tid å dra.

Vi spør Kjell Harry hvordan han har det nå. Han forteller at han bor på Finnsnes og har barn og barnebarn i nærheten. «Æ koser meg, bor alene og styrer tida for meg selv». Han sier han har det fint og trives godt.

«Æ e jo heimekjær, æ har en godstol og når æ har vært borte for lenge e det som han rope på mæ»

🖤Takk Kjell Harry, for innsatsen du ga til Svalbard i mange år, du kan sitte i godstolen din og tenke tilbake med god samvittighet og stolthet.

Juni-artefakt: Gruvekalk 😶‍🌫️ Sekkene som henger i taket på KB er fylt med gruvekalk — knust kalkstein👆Alle guttene vi h...
18/06/2026

Juni-artefakt: Gruvekalk 😶‍🌫️ Sekkene som henger i taket på KB er fylt med gruvekalk — knust kalkstein👆Alle guttene vi har portretter av på KB jobbet i gruver der slike sikkerhetstiltak var en del av hverdagen...
Gruvekalk, eller steinstøv, ble brukt for å redusere faren for at kullstøv skulle føre flammer videre gjennom gruvegangene. Det virker hovedsakelig ved å ta opp varme, dempe flammen og bidra til å hindre at en kullstøveksplosjon sprer seg videre. I den lokale gruva ble slike sekker hengt opp med noen hundre meters mellomrom som passive steinstøvbarrierer. Prinsippet var at trykkbølgen fra en eksplosjon kunne rive opp eller forstyrre sekkene før flammen kom fram. Da ble det inerte steinstøvet kastet ut i lufta, hvor det kunne bidra til å dempe flammen og hindre at den spredte seg videre.
Steinstøving handlet også om å legge inert støv på utvalgte flater I fjelltunelene: tak, vegger, gulv og konstruksjoner, slik at kullstøvet ikke ble liggende som et lett antennelig lag. Høytliggende flater var spesielt viktige, fordi støv på tak, vegger, netting, treverk og andre konstruksjoner lett kunne virvles opp av en eksplosjon. Metoden kom i bruk internasjonalt tidlig på 1900-tallet, og på Svalbard ble steinstøv etter hvert en viktig del av sikkerhetsarbeidet i kullgruvene. Grunnen var enkel, men alvorlig: kullstøv kunne antennes og føre en eksplosjon videre gjennom gruvegangene. Kalken kunne virvles opp i lufta, dempe flammen og binde støvet. Men selv med slike tiltak var gruva aldri helt uten fare. Svalbards gruvehistorie rommer også tunge historier som er om ulykker, tap og mennesker vi fortsatt husker.
Nå henger denne arven hos oss på KB. Det er en del av den stille stykke gruvehistorien som bidro til tryggere arbeid I fjellet. Besøk Gruve 3, Svalbard Museum eller Longyearbyen folkebibliotek for å lære mer. Men vil du se en ekte sekk med gruvekalk på nært hold, er det bare å komme innom KB, den henger over hodet ditt.

11/06/2026

«Det er et sted du flytter til fordi du har lyst. Du ønsker å se Svalbard. Du vil oppleve Svalbard. Du vil leve livet på Svalbard.» ✨

Jon Gunnar Hansen snakker med rolig stemme, en person som har sett hvordan byen har forandret seg. Han er omgitt av gamle svart-hvitt portretter, hvor like bak ham er han selv, flekket av kull med et flørtende smil. I intervjuet spurte jeg ham om å smile og se på kameraet på samme måte som for nesten 30 år siden. Og det klarte han vel. Den gang var det fotograf Kristin Stoltz som tok bilder til «Svea-rampen-serien».

Da JG kom hit den 21. desember 1995 skulle det egentlig bare være et julebesøk. Han likte Svalbard for godt til å fly tilbake, og da.. ble han værende. Det tok ikke lang tid før han fant arbeid i kullgruva. Han trivdes tydeligvis med å jobbe og fant ytterligere kunstnerisk inspirasjon gjennom musikk og sang. Noen sanger ble født fra de kollektive følelsene i sveasamfunnet, knyttet til forandring og usikkerhet om fremtiden.

De siste 30 årene har JG Hansen blitt kjent for hans musikalske uttrykk, den lette humoren og påminnelsene om Svalbard på nittitallet.
For JG har Svalbard alltid handlet om folk som velger å bli og holde seg her. Selv om byen fortsetter å endre seg, finner han fortsatt samfunnet dypt interessant. Og det er fordi folk er drevet av nysgjerrighet og tørste på eventyr. «Det er en type folk jeg har mye glede av å henge med», sier han. Og også en grunn til at jeg skriver og synger sanger for det meste på engelsk. Vi har skapt en multinasjonal historie og et sted her, og nesten alle forstår engelsk likevel. På den måten kan folk kjenne seg igjen i sangtekstene.

Samme vibe går gjennom hans musikk. Det er en groove av gruvelivet, lokal historie, polarhelter, midnattssol og polarnatt, og den rare følelsen av frihet på Svalbard som holder deg på kanten. Og det får deg til å føle deg levende.

En av hans mest kjente sanger, «Coal Mining Problem in a Tourist Town», ble skapt av gruvefolks følelser da Svea stengte. «Det er ikke akkurat en festsang”», ler han, «mer en feststopper», men det betyr at den har berørt dem på en måte.

JG blir å fortsette med musikk, kanskje flere spillejobber, kanskje en liten varebil med gitar og biltur gjennom Norge. Men akkurat nå er det bra her. «Et godt band er en grunn til å bli», smiler han.

Address

Lompensenteret. Postboks 900
Longyearbyen
9171

Opening Hours

Monday 17:00 - 02:00
Tuesday 17:00 - 02:00
Wednesday 17:00 - 02:00
Thursday 17:00 - 02:00
Friday 16:00 - 02:00
Saturday 15:00 - 02:00
Sunday 17:00 - 02:00

Telephone

+4779022000

Website

Alerts

Be the first to know and let us send you an email when Karlsberger Pub Longyearbyen Svalbard posts news and promotions. Your email address will not be used for any other purpose, and you can unsubscribe at any time.

Contact The Restaurant

Send a message to Karlsberger Pub Longyearbyen Svalbard:

Shortcuts

Share

Category